Å være på teater

I Trondheim er det mye å gjøre i mai og juni, fordi det er sånn byen er bygget opp.

Derfor er det viktig å spise vannmelon og å leke med Pokemon plaster for å få litt pause. 

Men når Pokemon plaster ikke er givende nok må man gå på teater i stedet for. Denne mannen har ingenting med teater å gjøre, men han er veldig opptatt av våpen.

Teateret var i et bibliotek som solgte øl.

Duff synes at et bibliotek som selger øl er morsomt.

Alle biblioteker i Norge har spøkelser, selv de som selger øl. Dette spøkelset snakket indisk og forstyrret skuespillet.

I denne scenen skjedde det noe.

Sveinung prøvde å gjenfortelle hva som skjedde.

Alle fulgte nøye med.

Bortsett fra Katrine.

Hun ville heller snakke med Kristine.

Alle lo av gjenfortellingen til Sveinung.

Sveinung ble forlegen og taklet latteren dårlig.

Han måtte ta seg en røyk for å roe nervene.

I mens gikk jeg på do, da ble jeg kommandert til å se opp.

Taket belønnet meg med et smil.

Jeg lagde en egen lapp for å gi meg selv bedre selvtillit.

Så gikk jeg hjem og skrev mer masteroppgave.

-Espen