Men først må man dra til stadioen. Utlendingen i blå dress viser hvordan. Han har hatt.
På stadioen kan det regne. Det er greit for alle i Japan har paraplyer.
Sohei hadde også paraply fordi han er japaner.
Vi heide på Yakitoutit Swallows. Når de har ballen står alle og synger.
Og slår med pinner. Haruna viser hvordan.
Alle lagene har en heiesjef. Vår var han med capsen som ser ut som en badass.
Snacks er viktig. Bortsett fra den til høyre, for det er blekksprut. Det smaker vondt.
Så scorte laget vårt. Plutselig hadde alle kjempesmå paraplyer!
Da ble Sohei og Haruna glade.
Det andre laget løp frem og tilbake hele tiden. Ingen visste hvorfor.
Selv om det var sol insisterte alle fortsatt på å bruke de kjempesmå paraplyene.
Etter en baseball kamp er det viktig å spise mat.
Dette er innvoller, det er litt vondt.
Dette er hjerne, det er helt ok.
Resturanten hadde en flammekaster.
En med neglelakk bestilte rått hestkjøtt.
Det var Lars. Han hadde på seg solbriller selv om det var midt på natten.
Bærne var der også, men han drakk bare Soju.
Fordi vi var i Japan dro vi på koreansk resturant og sang karaoke.
Bestevennen til Bærne var kul.
Det var også ninjaene jeg møtte på hotellet.
Men aller kulest var de gamle folka som spilte et uforståelig brettspill.
-Espen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar