Folk man møter i Japan om natten.

Om natten i Tokyo er det mange rare folk. De fleste er japanere.

Han til høyre er ikke Michael Jackson imitator, men en helt vanlig businessmann. Han til venstre er ikke businessmann men jobber med opera.

 Den unge japaneren som later som han er Jhon Lennon er ikke egentlig Jhon Lennon. Han er drittgod på luftgitar.

Denne mannen er ikke japansk. Det er lett å se fordi han har en stor nese.

 Tomoaki later som han er gutten på baseballspriten, det har han ikke vært siden han var barnemodell.

Denne mannen er liker Bosa Nova musikk så godt at han lagde en bar bare for å spille Bosa Nova musikk. I Japan har man bare platespillere i barer. 

Den japanske jenten er egentlig ikke så full at hun putter fingeren i øyet, hun bare later som

En av disse har bursdag. Ingen vet egentlig hvem så alle smiler. 

Bartenderen er egentlig klesbutikkmedarbeider.

Den japanske jenten er egentlig ikke ninja. Tomoaki og kona er faktisk de søteste folka i Tokyo.

Mannen som ser ut som Link er faktisk Link, bare at han har blitt gammel.

Mannen i slips HAR faktisk verdens lengste høyrearm. Jenten som kler seg som en 14 år gammel jente er egentlig 45. 

Spøkelset er et spøkelse.

-Espen

Å være i Tokyo om natten

Noen ganger er det natt i Japan.

Da drar man på klubber langt under bakken, hvor det egentlig ikke er lov til å ta bilder. 

Haruna digger klubber langt under bakken.

Det gjør også de folka her, de danset til 7. 

Men etter å ha danset til 7 må man gå hjem, det er veldig fartsfylt.

Da spiser man vond svineburger, for om natten er det bare lov til å selge svin i Japan. Serr.

Japanere om natten er enda rarere enn de man møte om dagen.

Dette er et spøkelseshotell.

Dørene på spøkelseshotell ser ut som badedører fra 50-tallet.

Denne gangen er full av spøkelser.

Dette er spøkelsesalarmen. Den går hvis det er spøkelser som tar på alarmen.

Denne klokken viser når spøkelsene kommer. De kommer om natten.

For å overleve på spøkelseshotellet må man kjøpe masse mat og vente på at det blir morgen.

Øl hjelper mot de værste nervene.

-Espen

Å late som man er ferdig med master.

Noen ganger i Trondheim DJ'er man.

Det er ganske kult, men noen ganger må man late som man er ferdig med master.

Når man later som man er ferdig med master ser man på professorer synge. Legg merke til at navnet på koret er et ordspill.

Sofien begynte nesten å le av ordspillet.

Fredrik syntes det var dritbra.

Så skjenket han seg mer øl.

 Helgi syntes ølroboten var festlig.

 Ølroboten trenger en ølbensinrobot for å fungere. Den er rød.

 Vi voktet robotene med livene våre.

Så møtte jeg rare folk.

Han ene het Jules Verne.

Han andre var hardcore hip-hoper.

Hun siste likte å reise med luftballong. Luftballongen er Frank.

Så danset folk på bordet.

Mens jeg tok bilder av gulvet.

-Espen

Å være på teater

I Trondheim er det mye å gjøre i mai og juni, fordi det er sånn byen er bygget opp.

Derfor er det viktig å spise vannmelon og å leke med Pokemon plaster for å få litt pause. 

Men når Pokemon plaster ikke er givende nok må man gå på teater i stedet for. Denne mannen har ingenting med teater å gjøre, men han er veldig opptatt av våpen.

Teateret var i et bibliotek som solgte øl.

Duff synes at et bibliotek som selger øl er morsomt.

Alle biblioteker i Norge har spøkelser, selv de som selger øl. Dette spøkelset snakket indisk og forstyrret skuespillet.

I denne scenen skjedde det noe.

Sveinung prøvde å gjenfortelle hva som skjedde.

Alle fulgte nøye med.

Bortsett fra Katrine.

Hun ville heller snakke med Kristine.

Alle lo av gjenfortellingen til Sveinung.

Sveinung ble forlegen og taklet latteren dårlig.

Han måtte ta seg en røyk for å roe nervene.

I mens gikk jeg på do, da ble jeg kommandert til å se opp.

Taket belønnet meg med et smil.

Jeg lagde en egen lapp for å gi meg selv bedre selvtillit.

Så gikk jeg hjem og skrev mer masteroppgave.

-Espen