Å være i Oslo når det eksploderer

Her om dagen, etter å ikke ha fått en jobb jeg hadde fått, gikk jeg og Ane i sentrum og venta på at Frank skulle slutte på jobb. Vi var litt over Oslo S eksploderte i regjeringskvartalet.

Eller, vi visste ikke at det hadde eksplodert, hørte bare ett drithøyt smell fra oppover. Vi gikk ca. mot der vi hørte lyder og så masse folk gjøre det samme. Alle virka ganske forvirra, da ingen der vi var visst hva som hadde skjedd.

Vinduer hadde knust hele veien, og vi gikk like mye på glasskår som asvalt.

Først trodde vi at det var arbeiderpartibygningen som hadde eksplodert, og den så jo ikke så ille ut. Vel, det hadde ikke vinduer, men det så ellers uskadd ut. Vi så folk som hadde blitt skada, og mange som var redde. Pluss politimenn som var badass og passa på folk.

Men det viste seg at det var regjeringsbygningen flere kvartaler lenger opp. Det var et hull i den ene bygningen, og det brant.

Vi prøvde å roe nervene med øl, og brukte resten av kvelden på å se på NRK hos Frank. Ikke veldig god stemning, men bra å ha noen å være med.

Når jeg hørt om det som hadde skjedd på Utøya falt alt sammen og det var ikke spennende og skummelt lenger, bare helt jævlig. De var bare kids liksom. 

-Espen