Et år i utlandet

For nesten ett år siden bestemte jeg og Ulle oss for å dra til utlandet ett år, fordi det virka som en god idé, og ingen av oss hadde bodd i utlandet før.

Etter masse planlegging bestemte vi oss for å først dra til Praha, så til Tokyo, fordi Ulle liker Øst-Europa og jeg liker Japan.

Det beste med Praha var kanskje den håpløst billige ølen, og ost. Vi flyttet inn i en kjempestor leilighet. Rett før vi dro brakk Ulle beinet, det var litt stress, og jeg syntes det var unødvendig. I retrospekt hopept hun nok ikke ned trappen med vilje. 

Hadde vært i Praha en gang før, så vi fant raskt fram til yndlingsstedet vårt, Globe café, som er en relativt internasjonal bokcafé med masse studenter.

Vi gikk også litt på oppdagelse, og fant spennende skilt. Dog litt vanskelig med brukket ben, jeg ble sterk da, bærte masse. :D

Jeg bestilte FFXIV, som skulle revolusjonere fritiden min. Viste seg at den nye laptopen jeg kjøpte bare for å spille spillet ikke var bra nok til å kjøre det bra. Brukt kaffekoppen en del da.

Vi leste også en del på Globe.

Rundt denne tiden fikk jeg tinnitus, som gjorde at jeg ble i håpløst dårlig humør og var mye frem og tilbake fra  sykehuset, og i en måned (les: mye lengre enn en måned) var jeg ganske satt ut. På grunn av beinet og tinnitus, samt at vi prøvde å lese fikk vi ingen tsjekkiske venner.

Fikk sett veldig mye NRK-nett-tv da.

Vi fikk heldigvis masse besøk. Øystein kom først. Vi var fulle hver dag, i god Praha/nordmenn på ferie stil.

Øystein hjalp oss også å finne magiske drikkemasiner.

Og så kjøpte vi masse klær. Ulle kjøpte disse skoene. Hvis vi lette litt fant vi ganske mange bra butikker, og alt var billig.

Faren og den minste lillebroren min kom også på besøk. Vi så masse av byen med dem, så ikke så mye alene, Praha har ikke så mye å se.

Ma kom også, hun og Ulle spiste fancy sushi.

Og vi prøvde orntli Tsjekkisk mat på russisk propagandabar. Tsjekkisk mat var mest fløte.

Ma var flink og skaffet oss koreanske venner som var 40-50 år gamle. Men de var veldig morsomme og henge med, og våre eneste venner i Praha :P

Rett før vi dro kom Bærne og Shine på besøk. Vi tok dem med på dem med på den koreanske resturanten til en av vennene våre.

Og så dro vi på karaoke under resturanten. Helt klart den beste kvelden i  Praha.

Så dro vi hjem og hadde eksamen. Var egentlig en lettelse å komme tilbake, hadde savnet alle vennene våre. På tross av all lesingen gjorde vi begge det håpløst dårlig på eksamenere og oppgaver. 

Rett etter nyttår dro vi til Japan.

På vei til Tokyo stoppet vi innom Istanbul fordi Turkish airlines var tilbakestående. Fikk hotellrom da.

Leiligheten vår i  Tokyo var ganske fin, mista 100 kvadratmeter fra Praha, men likevel ganske stor. De første to dagene var vi kalde fordi vi ikke forsto japansk aircondition.

Vi kjøpte TV fordi jeg ville spille playstation. Jeg bygde TV-bord ut av pappesker, veldig bra kjøp. Spesielt siden vi fikk solgt den.

Ulle  hadde kontor på kjøkkenet, og brukte masse tid på å lære seg om JPop og statsvitenskap.

Til forskjell fra Praha var vi mye ute og gikk, her ved baseballbanen rett ved huset.

Banen var i en park, som også hadde foss, uteliggere og masse trær.

Ulle fant forøvrig en ape.

Siden det var umulig  å finne norske råvarer i japan lagde vi masse japansk mat, som ca alltid ble godt og uendelig mye sunnere enn all mat i Praha.

Ulle likte også maten, og japansk øl, selv om det var tre ganger så dyrt som i Praha. Og ikke så mørk.

Vi fant en bar med masse øl, mest fordi vi ikke fikk forlenget visum.  Hobgoblin hjalp da.

 Og så møtte vi Lars sin veninne Mayu. Hun var veldig kul og syntes Ulle var tøff.

Ulle lekte Lost In Translation og kjøpte parykk.

Ulle møtte venninnene til en veninne av seg som var japanske. De gikk for å se på store sandaler.

Vi fant også noen rosa trær, de var kule.

Og vi oppdaget hvor digg det var å dra på Izakaya.

Været var ganske varmt, så jeg spilte mye DS.

Rundt den tiden her skjedde det noe utrolig kjipt og trist.

Men vi var i Japan, så dro ut flere ganger på Japanske barer/klubber og møtte masse Japanere. Det var mye lettere å bli venner med japanere enn tsjekkere. Den kvelden her ble vi kjent med DJ'er.

Og tok første toget hjem. Ulle var fortsatt i god form.

 Og så møtte vi Mayu igjen, hun viste oss festival og hvordan man skulle spise banan.

I Japan gikk damer med Kimono. Jeg gikk med rar japansk mote.

Så kom et håpløst dårlig timet jordskjelv.

Virker kanskje litt dumt å si dårlig timet, mange tusen døde, og vi var veldig heldige som ikke oppholdt oss på et mer utsatt sted.

Hele greia var veldig stressende, så det hjalp med pokemonmelk. Det rista ca hele tiden. Ulle syntes det var skummelt. Det syntes egentlig jeg og, men jeg hadde ikke lyst til å dra så jeg latet som det gikk bra.

Men det gjorde egentlig ikke det, og etter en uke med sjekking av atomnivåer dro vi hjem. Sas var vittige.

Det var fett å møte folk igjen, men jeg ble håpløst deprimert fordi jeg ikke lenger var i Japan, og at virkeligheten i Trondheim ikke var den samme som der.

Ulle ble igjen i Norge, mest på grunn av familien. Det var kjipt.

Så dro jeg tilbake til Tokyo, fordi jeg ikke ville være i Trondheim lenger. Det var digg å være tilbake i Tokyo, dog ikke like gøy uten Ulle. Var ingen til å sitte i klagestolen.

Fikk fort nye venner da. Disse møtte jeg når jeg dro alene til parken for å se på kirsebærblomster og drikke øl.

Og så kom Lars og Mayu. Det var ganske gøy, vi gikk og oppdaget Tokyo. Her i Yokohama, der var det også fornøyelsespark og ramenmuseum.

Møtte hun ene fra parken og broren hennes igjen, vi tok pictura.

Og jeg fikk pandavenn.

Rett etterpå kom resten av vennene mine og vi dro på en helt sinnsykt intens ferie.

 Den gikk blant annet ut på å drikke hele tiden.

 Vi var i Kyoto, Lars gjorde byen farlig.

 Fredrik besøkte sine slektninger i hobbitbyen.

En gammel mann sjenket oss og ga oss kobebiff.

Sigurd fikk seg japanske veninner.

Ane prøvde å bli japansk.

Ragnhild så Nara fra toppen av Nara.

Og vi var i parken i fine klær.

Så dro de hjem.

 Den siste tiden leste jeg og fikk meg noen nye venner.

Og sa hadet til mine gamle venner.

Og solgte en TV til han her.

Så dro jeg hjem.

Uten at jeg helt vet hvorfor husker jeg knapt hvordan det var å være i Tokyo.

Dog av litt annen grunn enn sist gang fikk jeg igjen post-Japan/virkelighetsdepresjon. Jeg jogget masse, og spiste masse  gullerøtter .

Var også litt i parken da.

Jeg lærte masse av å være i utlandet. Det gjorde Ulle og.

Å bo i Praha var, vel, rart, intenst, spennende og litt kjedelig. Det skal sies, jeg likte å bo der, men vi gjorde ikke så mye. Pga. brukket ben, mest pga. tinnitus, litt pga. tiltaksløshet. I retrospekt hadde det kanskje vært best å ikke dra til Praha, men var ikke så lett å forutse ass.

Japan var fantastisk og jeg hadde det gøy nesten hver dag. Vi fikk møtt masse folk og fikk oss nye venner. På samme tid var å bo i Japan vilt annerledes fra alt annet jeg har gjort. Jeg er veldig glad for at jeg dro til Japan, på tross av alt som skjedde.

Kunne nok gjort masse annerledes, men det var gøy.

Nå skal jeg ikke blogge noe mer før jeg finner noe nytt å skrive om. Siden folk har vært så lite i Oslo skal jeg kanskje skrive om hvordan det er å bo der i sommer. lol

-Espen