Å spise kobebiff er ingen spøk.
Eieren av stedet vi dro på for å gjøre dette passet godt på oss, hovedsakelig ved å sjenke oss mengder gratis (maten kosta 9000 yen) alkohol og prate utrettelig. Noe som ble mer og mer underholdene jo mer vin vi fikk.
Vel, jeg fikk vin, de andre guttene fikk hard sprit.
Sigurd så på spisepinnene sine så han ikke begynte å fnise av situasjonen.
"Så stor var bomben jeg tok i mot med tennene under krigen".
Kobebiffen var upåklagelig, og de øvrige 5 rettene strålende.
Kona hans kom å passe på innimellom. Selv om han ikke drakk var han ustø som en full sjøalke. Ganske tøff da, 85 år, nylig operert, kan knapt gå, men resturanten skal han drive.
Siden jeg ikke hadde drukket sprit, og derfor blitt homo, fortsatte jeg kvelden med å prøve å sjekke opp unge gutter.
Lars og Ragnfrid la planer for å banke meg. :(
Til slutt dro vi på Izakaya, snakke med noen Japanere, som var fete, helt til vi gikk og de (antageligvis) stjal lommeboka mi, fitter!
Så gikk vi rundt og spurte alle vi så hvor "Shabu Shabu" var (et orntli sted) og om vi virkelig var i Osaka (orntli by, et stykke unna).
-Espen
Her er det hard bruk av mine bilder!! :p
SvarSlettDu var den eneste som turte å ta snikbilder av han, jeg var redd for at han skulle drepe meg med gamle marinejegetriks.
SvarSlett