Carl burnin'

Når bor jeg i en leilighet i Oslo.

Den har et vindu. 

Jeg har innredet den med fine møbler. Både bord og lampe.

Og hylle. 

Og plakat.

Og øl.

Sengen er forøvrig ganske luksus.

Jeg bor med Sveinung. Han liker hip-hop og har derfor på seg lue inne. 

 Noeng ganer har vi besøk av Jørgen.

Fredrik var også innom. Han prater om aksjer og andre ting folk med skjorter prater om. 

Andre ganger har vi flere på besøk på en gang.

Twist er viktig når man har mange på besøk.

En gang dro jeg på Halloweenfest. Jeg var Sinbad. Nami var Schizofren.

Sveinung måtte bli hjemme fordi han ikke hadde kostyme. Men vi ga han konfekt, så ble han glad. 

Der møtte vi Amelie (den franske) utkledd som Zorro.

Zombieflyvertinne utkledd som Al Paccino. 

Og hva enn dette er. 

Etterpå spiste jeg bacon. 

Og drakk kaffe.

Dette bildet skal henges på veggen.

-Espen

I Trondheim smiler alle

I Trondheim smiler folk mye.

Blant annet når de hilser på potetgullposer.

Og når de prater om potetgull med andre potetgullelskere.

 Men aller mest når man spiser potetgull.

Broren min pleier å smile når han drikker øl.

 Mens Ane pleier å smile når Frank sover.

 Jeg pleier å smile når jeg ser hunder med kapteinhatt på hodet.

 Eller briller.

 Bærne prøvde å se ut som en hund.

 Koreaneren prøvde å lage koreansk alkohol.

 Og Lars forsøkte å fornærme hele Korea.

En gang smilte Ulle.

Det var fordi hun så en katt som satt på en stol.

Stoler er jo egentlig for mennesker.

-Espen

Kulturelle mennesker

Oslo er en kunstnerby.

Kunstnere pleier bo i gamle leiligheter.

Med alt for store vinduer.

Der sitter de og diskuterer maling, sjelen og hvor kulturelt det er å sitte i vinduskarmer.

Siden kunstnere er fattige spiser de mest brød med smør, men på søndager tar de seg råd til en pakke kjeks. Dots er en favoritt.

Typisk kunst i Oslo er alt for store sko.

Malte komlokk.

Og vinduskarmer med lys på.

Kunstnere drikker mye øl, spessielt øl ingen andre drikker.

Jeg latet som jeg var kunstner og drakk denne ølen.

Denne ølen var jeg den første i Oslo som drakk. Da fikk jeg noe som heter "kred".

Hva man bruker "kred" til har jeg ikke funnet ut ennå, men jeg vet at man også får det av å gå på motebutikkåpninger.

Da står man og later som man er interessert og diskuterer snitt.

Men egentlig er man der for å drikke gratis Cava. Sveinung har nettopp tatt sitt åttende glass.

Man bli glad av gratis Cava.

Av øl derimot blir man sint.

Neida. Kunstnere er noen skikkelige skøyere.

Noen ganger tar de til og med rulletrapper, på en ironisk måte.

Parmesan er høykultur.

-Espen

Å eie mer penger enn en sjeik

Nå er jeg rik.

Da henger man med folk med åpne skjorter.

Og spiser canapéer.

All vinen jeg drikker er riktig temperert.

Og presentert av en sufflør. Souvant. Vinmann.

I de rikes verden spiser man ikke så mye mat om gangen.

Men man har mange vinglass for å gjøre opp for det.

Når man er ute må man alltid posere for kjendisfotografer.

Og drikke alle drinkene.

Uendelig rikdom har ikke gjort meg flinkere til å ta bilder.

Vi leier alltid inn underholdning. Denne morsomme afrikanske soldaten kjempet til døden mot en kickboxer fra Brasil.

Dette askebegeret er verdt 15000 kroner.

-Espen