Å være syk

Nå er jeg syk.

Når man er syk drikker man te fra sumokopp, da blir man sterk og frisk.

Problemet med å være syk er at man ikke går ut og gjør ting.

Da er det ingenting å ta bilder av, derfor har jeg tatt masse bilder av leiligheten.

Jeg har fått en liten mac, den har hjerte som glitrer.

Dette er gangen vår, den har ufolys.

Dette er stuen vår, den har aliens.

Dette er har kjøkkenet vårt, det har mer ufolys, og litt zalo. Det er viktig for et bra kjøkken.

Dette er gangen til Helgi sitt rom. Vi kaller den dødens gang. Ingen går ned den. 

På rommet til Frank alienlederen.

Han ser sånn ut, han er vennen vår.

Inspirert av aliens har vi laget masse kunst for å utsmykke rommet til Frank.

Jeg vet ikke hva meningen bak dette bildet er, hadde jeg visst det hadde hodet mitt antageligvis eksplodert.

Dette er Frank, han spiser superchips, drikker øl, urge, snuser og ser på standup. Legg merke til karen som ler. 

Dette er en av plantene til Frank. Den heter Jørgen. Den passer på at det alltid er frisk luft.

Dette er også en plante. Han heter Nils. Han har overlevd i flere uker. Det har aldri skjedd før.

Jeg så på Turboneger dokumentar på den nye setupen min. Den var ok, men Thomas Seltzer var barnslig. Mye barnsligere enn det han er nå. I hvertfall på TV.

Nå skal jeg drikke mer te.

-Espen

Å være fattig

Noen ganger er man fattig.

Da spiser man nudler, men det er ok, for det er nesten som å være i Japan.

Man spiser også tomatbønner i taco, men det er greit, for det er nesten som å være i Mexico.

Når man er tom for bønner og nudler og pålegg spiser man knekkebrød med kepsjup. Det er litt som å være i skjærsilden, så det er ikke så ok. Rømme er ganske digg på knekkebrød da.

Det beste med å være fattig er fredrik sin hjemmelagde vin, for den er gratis. Her ler Fredrik av at jeg greier å drikke den.

Men nå har jeg fått studielån, så nå skal jeg kjøpe tuborg og spise taco med kylling.

-Espen

Å være på jam

I går var jeg på Jam.

Å jamme kommer fra det germanske ordet for syltetøy og er noe man gjør hvis man ikke har band.

Vi skulle se på Are, fordi han har ikke band. 

Helgi var også med på Jam. Han har et band, Helgi and the hoodlums, så han spilte ikke.

Før Are spilte spilte noen andre. Han mannen med hatten kunne ikke synge, eller spille trommer, eller spille keyboard, men han prøvde likevel. Hele tiden. I to timer. På jam-språk blir sånne folk kalt "irriterende fitter".

Til slutt var det Ares tur til å jamme. Når Are spiller bass er han besatt av djevelen, derfor er han veldig god. Ref. bilde. 

Etterpå sang Nami bursdagssang til Duff. Alle gråt fordi det var så rørende. 

 Det er viktig at det er mørkt på Jam fordi ingen kjenner hverandre og vil nødig møte blikkene til de andre.

Duff var fornøyd fordi han fikk bursdagssang, på en litt skummel måte.

-Espen

Å være kreativ

Her om dagen hadde vi kreativ aften. På kreativ after er man kreativ.

Jeg tegnet klær. Etter å forsøkt to ganger har jeg blitt ganske flink.

Når jeg blir stor skal jeg bli klesdesigner, i hvertfall hvis jeg flytter til Japan. Buksemodellen min hadde rar pupp.

På kreativ aften er alt lov. Frank malte abstrakt taichimaleri. Arne Martin tegnet en skummel skygge.

Fredrik redefinerte skrik for den moderne verden. Reflekterte håpløsheten i rassikring.

Jeg var politisk ukorrekt og skrev ned shoutouts til den nylig avdøde Ghadaffi. Ryan Dunn sa det best: "Strict but fair" (ref internspøk bare jeg og Fred forstår, hei Fred!).

Erlend tegnet et mer korrekt bilde av av Khadaffi og hans liv.

Jeg og Frank er en sommerfugl. Den ene kan ikke fly uten den andre. Og vi er begge konstruert av Ane. Og har LYNVINGER.

Helgi og Are var så kreative at de hadde på like skjorter.

Are (c)tmcopywright

Fuck's Beer. Lanseres over jul.

Ane konstruerte også blomster. Dette er en rose.

Når all den kreative energien var oppbrukt lot vi alt ligge og så på film.

Det var en bra film.

-Espen

Ninjaer

En dag ble vi invadert av ninjaer.

 Ninjaene stjal stolen til Frank.

Og kidnappet Duff. Se hvordan han desperat roper på hjelp.

-Espen

Trondheim er kjedelig

Trondheim er ganske kjedelig.

Da bruker man mye tid på å lage mat. Jeg lagde mat med torsk. Det føltes veldig rart, altså, torsk, men smakte mest pepperoni og chili, så gikk bra.

I et forsøk på å bli Trondheims sunneste student lagde jeg også salat. Salat er veldig sunt fordi det er grønt og ikke smaker dødsdigg.

All maten jeg lager har mye parmesan.

 Noen ganger er det bare parmesan. Da smaker det best.

Innimellom drikker jeg også en øl. Hvis ølen er dyr er det lov å drikke den alene. :D

Forrige uke var dette det kuleste jeg gjorde. Men det skal sies, Morgenbladet, presskannekaffe og Spotify er ganske fett. 

Når man ikke har noe å gjøre tyr man til ulovlig pengespill for å føle spenning.

 Man ender alltid opp alene i stua, fattig og tom på innsiden. 

 En dag var elven dekket av små båter. Det var ganske fett. Alle barna heide på båtene sine.

Så satt vi på café og pratet om båtene. Frank viser her hvordan de suste ned elven.

Fortellingen ble enda mer eksentrisk etter 6 kopper kaffe.

Når man er lei av poker og café ser man japansk film med Vinnie Jones.

Og finner bøker man ikke har råd til, for å lese dem i butikken. Denne boken handlet om Dokobomoko som skulle spise seg selv.

Så lager man enda mer mat.

Men denne gangen med Fredrik, for da er det sosialt.

Kostymefest er ganske populært her. ArneMartin later som han er han karen fra Opethalbumet.

Japanere elsker kostymefest. De ler når de er glade. 

Når man har lite å gjøre får man oppdatert seg på hva som skjer i verden. Katy Perry er med på en kviseTVshop-infomercial.

-Espen