Hobbyvirksomhet

Det er viktig å slappe av.

 For eksempel ved å gå på cafe.

 Eller skrive dagbok på esker.

Men noen ganger kan det bli litt kjedelig.

 Så da må man ha hobbyer.

 Noen liker å spille curling inne.

 Eller være i en mafia.

 
Jeg synes det er morsomst å spille spill i bord som man også kan ha øl på.

Og å se på cornflakes på bakken mens jeg later som at jeg forstår hvorfor det er cornflakes på bakken.

Andre liker å tegne på plakater. Han som tegna her er nok fan av spøkelseskladden.

 Josefine liker best å kle seg ut som spion. Da tenker folk at hun har pistol og det er ganske tøft.

 Katrine liker å spille Playstation.

 Det gjør ikke Sveinung fordi han dør hele tiden.

Men han liker å se på film, helst en med Nicolas Cage fordi han er tøff og eksplosjoner.

Da lager man taco.

Aller helst vil alle bo i Drammen.

-Espen

Kulturell kapital

Noen ganger trenger man kulturell kapital.

Kulturell kapital er som kred og jeg vet ikke hva man kan bruke det til. Man får det ikke av å henge opp laneller.

 Men man får det av å se på kunst.

Så vi dro for å se på kunst.

Et av kunstmaleriene var av en trist elefant. Det symboliserte elefanten i rommet.

Det visste damen som satt helt alene og leste bok.

Sveinung latet som han forsto hva meningen bak maleriene var ved å nikke forstående mens han så på dem.

Jeg syntes maleriene var litt depressive og jeg satte på gladjazz.

Jeg smilte derfor da jeg så dette bildet.

Da ble jeg bortvist.

 Ute signaliserte skiltet at det var løv på bakken.

Det var også et tre på bakken, men det fikk ikke et eget skilt.

 Så minglet jeg.

Shtian viste meg hvordan man skal hilse på nye mennesker. Jeg brukte posen hele kvelden.

Fikk ingen venner.

-Espen

Carl burnin'

Når bor jeg i en leilighet i Oslo.

Den har et vindu. 

Jeg har innredet den med fine møbler. Både bord og lampe.

Og hylle. 

Og plakat.

Og øl.

Sengen er forøvrig ganske luksus.

Jeg bor med Sveinung. Han liker hip-hop og har derfor på seg lue inne. 

 Noeng ganer har vi besøk av Jørgen.

Fredrik var også innom. Han prater om aksjer og andre ting folk med skjorter prater om. 

Andre ganger har vi flere på besøk på en gang.

Twist er viktig når man har mange på besøk.

En gang dro jeg på Halloweenfest. Jeg var Sinbad. Nami var Schizofren.

Sveinung måtte bli hjemme fordi han ikke hadde kostyme. Men vi ga han konfekt, så ble han glad. 

Der møtte vi Amelie (den franske) utkledd som Zorro.

Zombieflyvertinne utkledd som Al Paccino. 

Og hva enn dette er. 

Etterpå spiste jeg bacon. 

Og drakk kaffe.

Dette bildet skal henges på veggen.

-Espen

I Trondheim smiler alle

I Trondheim smiler folk mye.

Blant annet når de hilser på potetgullposer.

Og når de prater om potetgull med andre potetgullelskere.

 Men aller mest når man spiser potetgull.

Broren min pleier å smile når han drikker øl.

 Mens Ane pleier å smile når Frank sover.

 Jeg pleier å smile når jeg ser hunder med kapteinhatt på hodet.

 Eller briller.

 Bærne prøvde å se ut som en hund.

 Koreaneren prøvde å lage koreansk alkohol.

 Og Lars forsøkte å fornærme hele Korea.

En gang smilte Ulle.

Det var fordi hun så en katt som satt på en stol.

Stoler er jo egentlig for mennesker.

-Espen