Å lete etter ninjaer.

I Tokyo er det ninjaer, en dag lette vi etter dem.

De bor i Asakakusa. For å komme dit må man ta t-banen. Skiltet på stasjonen forsikret alle kosntant om at toget snart ville komme. Det endrer seg aldri.

 Porten til ninjaene er stor og og har en lampe. På lampen står det "Ninjaby".

På veggene er det malerier av samuraier, men alle er døde fordi ninjaer.

Ninjabyen ser fredelig ut, men det lurer ninjaer overalt.

 Sohei fant en ninja på taket. Den er der han peker.

Dette er en overvåkningsninja, han sitter og overvåker.

Etter å ha lett etter ninjaer lenge trenger man en pause. Sohei er businessmann og ser sånn her ut når han pauser.

Haruna forstår seg ikke på pause og løp heller rundt og lekte ninja.

Sohei er min oregamimester. Han lærte meg å lage støtte. Jeg får ikke for til å lære den bort til noen.

Etter at Haruna hadde roet seg lagde vi pannekake. I Japan må man lage all resturantmaten sin selv.

Sånn så den ut før den var ferdig. Etter den var ferdig var den helt latterlig god. Og næringsrik. Det var bra for vi var ikke ferdige med å jakte på ninjaer.

Haruna fant et ninjagjemmested, men for å infliltrere trengte vi kostymer.

Dette er ostymet til Haruna.

Dette er kostymet mitt. Jeg greide ikke ta det seriøst og vi ble oppdaget med en gang.

Dette er fugufisk. De er giftige og blir brukt til ninjagift.

Ninjaninjaninjaninja.

-Espen

Å være i Japan en dag.

Her om dagen dro jeg til Japan.

 På veien var jeg i Helsinki. Da gikk jeg rundt og hørte på Lars Vaular. Jeg var overbevist om at det var det kuleste å gjøre i hele verden. Det er jeg fortsatt.

Når jeg kom fram spiste jeg mat, det var mest bein. Så jeg bestilte grønnsaker.

Sohei hadde slips, så han måtte spise maten som var mest bein, for å redde ansikt.

Asako hadde ikke dress, så hun slapp å spise rar mat og drakk vin i stedet. Da ble hun utrolig glad.

På hotell kan man møte Australere, det gjorde jeg. Han hadde et alter ego: Player Afro Man (PFA).

Han her var sjef, han sjenket sin underordnede til han ba om å få slippe. Det fikk han ikke.

I stedet for måtte han skjære kake. Fortjent, siden han ikke var sjef.

I Japan er sandwich veldig godt. Jeg spiste ca 14 sandwicher mens jeg var i Japan.

-Espen

Å leve urbant

Noen ganger tror man at man bor i skogen

Men egentlig er jo trondheim en by, da er det viktig å leve urbant

Det innebærer å gå på café.

Og drikke te fra glass. For ikke noe er mer urbant enn å drikke noe håpløst varmt fra glass.

Like viktig er det å drikke vin.

Vin kan også drikkes med hatt. Helst slips, for da viser man at man ikke kan noe om å pløye jord.

Nei, ikke sånn Martin.

Vin gjør at man tenker på dype ting, som moderniseringens blasering av byens beboere og hvilken mac ser best ut på cafe.

Men, for å kjøpe mac må man tjene penger, her prøver Frank å selge en pute til Ane for å få råd.

Hvis man ikke er selgertypen kan man prøve seg som gatemusikant.

Eller være magiker

Hvis man er den mest urbane av alle får man være i Morgenbladet med pipe.

-Espen

Gatekunst i Trondheim

I Trondheim er det noen folk som maler på ting.

Noen skulle ønske det var gress over alt, og vanner asvalten daglig. 

 Noen prøver å skildre dagliglivet til Trondheimsungdommen. De er hovedsakelig interessert i ^

 Og ^

Andre er mer politiske, han her liker Stalin, de pleier å hifive når de møtes.

Jeg vet ikke hvem denne mannen er, men skulle jeg gjette ville jeg si sjefsrabbien i Trondheim. Han har fans som henger opp plakater av han.

Denne metaformannen har hodet fullt av TV.

 Mobbevegg.

 Hjelpsomme medmennesker minner andre mennesker på at de må ta bort adventspynten. Søren for en flause!

Dette huset får 10.0 poeng, gitt liten tekst i gult. 

 "Husk å ta på gassmasken på bæbien din før du tar på din egen." sier denne sjablongtaggeren som antageligvis jobber som flyvert.

Men politiet sier det ikke er lov til å tagge.

Så jeg drikker te og leser bok, som et ekte barn av gatene i Bærum.

-Espen

Å være på japanfest

Noen ganger er man i Norge. Da er det viktig å late som man er i Japan.

Jeg og Ane hadde kledd oss ut som japanere. Ane ligna mest, men vi var alle enige om at jeg hadde best pose.

Fredrik kledde seg ut som en gammel japaner. Disty som en magisk jente. De andre chipperne hadde kledd seg ut som chippere. Lurt!

På japanfest er det viktig med kinesiske fortune-cookies.

Og indonesiske kokoskaker.

Fortune cookiesene ville meg vondt, så jeg spiste bare en.

Jeg snakket japansk med en japaner som drakk sake mens han lo av meg. Det er det mest japanske jeg har opplevd siden japanere med sake i japan.

Til slutt ble det krig. Vi vant siden vi var sterkest.

Helgi og Fred feiret ved å lage grimaser.

 

Takeshi også.

Japanjapanjapanjapnajapanapanjapan

-Espen, skal skrive mer om bunader