mandag 11. april 2011

Yokohama strollin'

I dag vekket Lars meg, han ville at jeg skulle komme til Harajuku. Jeg liker Harajuku, så jeg dro.


 På vei fikk jeg endelig tatt vilde av Sakuratrærne i parken ved huset, veldig fint.


 Når jeg kom til Harajuku gikk vi til parken. Masse presenninger fulle av søppel. Jeg trodde at Japanere var flinke til å rydde opp etter seg.

Sakurasesongen er vanligvis ikke mer enn en uke lang, i hvert område, så alle i Tokyo skal ha sakurafest samtidig. Litt mindre i år da, siden jordskjelvet, ut av respekt. Men sakeprodusenter i nord har bedd folk om å feste allikevel, hvis ikke så må de både bygge opp etter jorskjelv og ikke ha noe penger, som er en kjipt situasjon.


 Lars er betenkt over søppesituasjonen i parken, men lettet over de hardtarbeidende parkvaktene som rydder opp.


 Hva er galt med denne bygningen?

Fra når vi gikk fra Harajuku til Shibuya for å møte Mayu.


 I Shibuya hadde vi trendy starbuckskaffe mens vi venta.

Så dro vi til Yokifisoif, for å dra til china town og sånn. 


Lars har ingen respekt for kinesisk religion, Mayu prøver i hvertfall. 


På grunn av Lars sin oppførsel satt vi han i bånd utenfor kafeen før vi gikk inn.


 Feteste innendørs lekehuset jeg har sett, drittstort, og nedd man kan chille i.


Lars fikk til slutte komme inn og spise is, fortsatt ingen manerer. 


Etter å ha gått i en time til, ca, minst, satt vi oss i en park og tok en øl. Veldig chillern vær, ca T-skjorte.


Sakura trær i denne parken også, men bare familier som hadde sakura, så vi turte ikke bli med :(


Så fikk lars kjøre Thomastoget.


Jeg fikk ikke kjøre Pikachumaskinen fordi det var en gul lapp der.


Vi spilte slå krokodillespill og vant alle premier (men jeg vant æren/vant).


Gris! Måtte ta den av etterhvert for Mayu sa jeg så ut som en skolejente.


Så dro vi til ramen museum! Lars og jeg skrev morsomme "tilbakemeldingslapper" på baksiden av kvitteringer. I underetasjen var det en dritsjvær by-ish sted, bygd opp som 2. verdenskrig Tokyo, ganske fett.

Og så spiste vi misoramen

Så var vi slitne og gikk hjem.

-Espen

lørdag 9. april 2011

Sakura paati

I dag skulle jeg kanskje med Mayu til Sakura fest/piknik, men tror ikke hun dro, så da bestemte jeg meg for å ta en tur til parken ved leiligheten.


 Det var kirsebærblader på bakken, ganske mye finere enn det det ser ut som. Veldig varmt også, og fuktig, så digg å være i Tokyo


 Dette er en insekthage i parken. Har aldri turt å gå inn av fare for angrep, insekter er som kjent dritskumle, åpent på dagen, skal ta med noen folk dit, så de kan redde meg hvis jeg blir overfalt.


Dette er et bilde av et kirsebærtre, men mobilkameraet mitt er ganske tilbakestående når det er mørkt. Blitzen rekker ca 1 meter.


 Når jeg kom til der alle satt satt jeg meg alene ved et tre, og begynte på en av mine to øl. Prøvde meg som "det er kult å sitte alene og høre på musikk og se melankolsk ut". Men det var ganske kjedelig så jeg brukte den første ølen til å manne meg opp, før jeg gikk bort til der alle var.

De jeg snakke med først kunne ikke engelsk(det er en trend i Tokyo å ikke kunne engelsk), men de fulgte meg bort til en jente som kunne det :D 


Og så fikk jeg gratis mat!  Hadde det vært iTrondheim hadde jeg hørt "Kom dæ vækk, vi vil drikk alein".


Hun til venstre kunne engelsk, han til høyre kunne ingenting, men var så engasjert at det var lett å forstå hva han mente.

Hun ene skal vise meg rundt i Tokyo en anna dag, så jeg får sett steder og hun får øvd på engelsk. Så nå har jeg minst to venner :D

Snakket også med en gammel dame, hun var kjedelig, men hun spurte om nret mitt. Håper jeg unngår voldtekt.

-Espen

fredag 8. april 2011

Tokyo, igjen!

Jeg har vært i Trondheim, der skjer det mye rart.


Alle har samme headset, og de har headset fester sammen. Det er kjedelig, for ingen vil høre på historiene mine.


 I Trondheim liker folk å ligne på kjendiser.


Duff ville også ligne på Walter, men han hadde for langt hår.


Uansett, dro tilbake til Tokyo i dag.  Når jeg flyr kjøper jeg mye vann og vin (for jeg ikke kan transformere mellom dem sjæl).


Og så leste jeg den eneste Murakami boken jeg ikke har lest ennå. Den virka ganske fet, men også veldig annerledes.

Så også UP, men det var flaut, for den var trist. Ellers brukte jeg mest tid på å ikke få sove.


Disse fikk vi på flyet. Var ganske stressa denne gange, spesielt når passmannen spurte om adressen min og sånn, måtte forklare at jeg hadde leilighet og dro pga. jordskjelvet.

Tollmannen spurte om jeg hadde venner i Japan, jeg sa jeg hadde bare en venn. Lurer på om det høres suspekt ut? Altså, du trenger bare en person å levere dop til. Han slapp meg gjennom da :D


 Halve bussturen til Shinjuku er deprimerende, for alt du ser er skitten vegg.


Men når vi begynte å nærme oss Shinjuku ble det fint. Mye kirsebærtrær :D


Etter å ha sovet litt dro jeg på Atom Bar. Stolen ovenfor meg var for klagete damer, men jeg var der alene, så det var chillern. 


Samme salat som forrige gang, ikke sykt mye mat, men veldig god.


Så spilte jeg Dragon Quest IX og drakk litt vin.

I morra skal jeg lese, kanskje jogge, og så se om jeg finner meg noen venner i parken som ser på Sakura trær.  Hvis jeg tar med meg øl er det ca det samme som å være i Trondheim om sommern.

-Espen

torsdag 31. mars 2011

Billetter

Nå har jeg billett til Tokyo. Så fremt det ikke skjer noe helt kaos, så drar jeg den 7.

Gleder meg masse, blir gøy å se de ytterst få japanerene jeg kjenner igjen, og å få sett resten av Tokyo. Det er heller ikke lenge til

Er uendelig trist for at Ulle ikke får blitt med tilbake.

-Espen

mandag 28. mars 2011

Å fly hjem fra Japan

For ca to uker sia måtte vi dra hjem fra Tokyo. Det var slitsom, da vi reiste i ca 40 timer.

Pga. potensielt kaos på veiene dro vi 6 timer før vi egentlig skulle være der. Det var egentlig chillern, å sitte der, hadde DS.


Litt sliten, men var masse butikker på flyplassen, så var chillern


Men så åpnet de her, selv om vi hadde stått i kø i et par timer løp alle forbi, så det var litt bortkasta da. Og så skulle de lage mer kompliserte køer. Så brukte de 15 minutter på den første som skulle sjekke inn. Etter over en og en halv time var vi ferdig å sjekke inn, og vi var nummer 7 i køen. Narita + Swiss Airlines er homo i hodet.

Måtte løpe for å rekke å kjøpe mat før flyet


Så sinna var jeg når jeg vente på at hun dama skulle skrive oss inn for tredje gang. Så gikk vi over hele flyplassen for å betale for ekstra vekt. Så skulle hun absolutt ringe for å dobbeltsjekke at vi ikke hadde forfalsket den stemplede kvitteringen vi fikk etter å ha betalt. wwwwwwwwwwwwwwww (w betyr lol på Japansk).


Men så fikk jeg burger. :D Skrev også en oppgave i Zurich, på flyplassen, så ble litt fornøyd.

Helt til jeg fant ut at jeg hadde ødelagt laptopen min på flyturen dit.


SAS er vittige, på Gardermoen.

Nå er Ulle også kommet opp til Trondheim, ikke lenge til jeg drar tilbake :D

-Espen

torsdag 24. mars 2011

Å gå til Shinjuku

Minst annenhver dag må vi gå til Shinjuku. Det er der t-banestasjonen vår er, Izakaya og det meste annet.


Når jeg står i badekåpen med kaffe i hånden og pipe i munnen og ser ut over Tokyo ser det slik ut.


Skulle ønske jeg hadde badekåpe.


Vet ikke hva de bygger, men tror det blir en leilighet kanskje? De har jobbet konstant, tok seg fri i ca 3 timer etter skjelvet da.


Går forbi Atom cafe, samt et par andre cafeer, alle ser chillern ut.


Vet ennå ikke hva det bygget er, men tror det er barnet til den store bygningen bak. Vel, bygningen bak er ikke stor i forhold til de andre i Nishi-shinjuku, men høyere enn Ulle i hvertfall.


Gaten som kobler oss til skyskraperdistriktet, også den letteste veien til parken. En del gode resturanter og en CD-butikk av typen: "Vi har 100 CD'er og 10 000 DVD'er".


IS.


Krabbe! Har ikke turt å spise der, helt klart det dyreste stedet vi har sett. Husker ikke helt, men hvis du vil kan du sikkert betale 4000 yen for middag.


Kryss, her pleier de å si hvilke filmer som er kule.


Politiboks :D Politimennene er veldig hjelpsomme, og man ser alltid folk stå å snakke med dem. Disse passer på parken, lurer på om de er venner med uteliggerene, eller fiender. Har ikke sett de krige, men pleier ikke å være i parken på nattestid.


Så er det hoteller, bygningene blir ca dobbelt så store rundt her. En av dem har Jacuuzi på taket. Tror det er den lave til venstre.


Hilton! 3000 yen for å bade der. Sammenlignet med 300 på den offentlige svømmehallen.


Eeeeeeeeeh?


Dette er en maurtue, en gang om dagen strømmer de ut for å finne mat.


Nei, kødda, her er boblebadet.


Lys i trærne ved i-land. Gir området en veldig neo-tokyo-deternattogingentingbetyrnoe-feel.


Ulle lukker øynene for hun er redd for at kameraet skal stjele sjelen hennes. Det samme gjelder forøvrig ravner, som er overalt og store som, vel, små hunder. I hvertfall større enn chiwawaer.


i-Land er det stedet hvor det er lettest å finne sted å spise, men ikke alltid koseligst. Royal Host, i rød neonskrift, var der vi spiste med naboen vår etter jordskjelvet. Vi fikk ikke sitte under lysekronene fordi det var skummelt.


Blir fortsatt dårlig bare av å tenke på den bygningen her. Utenfor min fatteevne hvor stor den er, i forhold til høyde og design. Huser sikker 10 000 arbeidere. Minst.


Der er egget, rett bak den er Shinjuku station. Ganske koselig tur, men det finnes også en (minst) hemmelig snarvei til stasjonen. 

-Espen